Verftsindustriens utfordringer med utenlandske UE’er

I perioden 2018-19 ble det ved flere verft i Møre- og Romsdal avdekket til dels grov arbeidslivs-kriminalitet. Flere underleverandører opererte ikke i tråd med gjeldende regelverk som skal sikre like konkurransevilkår.

Som en konsekvens av dette, ble det etablert et A-krimsamarbeide bestående av Arbeidstilsynet, Skatteetaten, Politiet, Toll, NAV og Statens Vegvesen. Samarbeidet fikk betegnelsen «Verftsprosjektet». Hele 62 utenlandske virksomheter ved 8 ulike verft i regionen ble kontrollert. Den overordnede målsettingen var å redusere forekomsten av arbeidslivskriminalitet samt finne en felles forebyggende strategi mot arbeidslivskriminalitet.

For store verft med mange underentreprenører, kan det være svært ressurskrevende å følge opp alle. I Norge baserer man seg dessuten i vesentlig grad på tillit i møte med samarbeidende parter - det har ikke alltid slått like heldig ut. Utenlandske UE’er har som regel lite innsikt og begrensede forutsetninger for å sette seg inn i til dels komplekse lover og regler i vårt land. De er vant med å bli kontrollert og har forventninger om at oppdragsgiver tar ansvar og forteller dem hvilke formaliteter de må få på plass / sørger for at de har det nødvendige på stell. Når ingen av delene skjer, blir det kritisk. Tid er dessuten en stressfaktor som slår ut da det er forventninger om at prosesser skal gå hurtig og sømløst. Blir presset for stort, tas det kanskje snarveier? Ut ifra artikkel og det som er avdekket, har verftene helt klart et forbedringspotensial. 

Når det gjelder å finne forebyggende strategier, er det én aktør som har blitt lite fokusert og som til en viss grad kan bidra til å redusere sannsynligheten for at arbeidslivskriminalitet oppstår. De er underentreprenørenes regnskapsførere.

Som ledd i å kvalitetssikre UE, bør verftene stille krav om at det skal inngås en oppdragsavtale med et regnskapsbyrå? Kanskje det for som regel tar regnskapsbyrået, som en del av en oppdragsavtale, ansvar for å få helt elementære forhold på plass slik som:  

Å ha et avklarende møte med en tredjepart (regnskapsbyrået) om hvorvidt slike formaliteter - krav og forpliktelser faktisk er oppfylt, kan bidra til at den ønskede hurtige og sømløse oppstart finner sted og potensielle forsinkelser elimineres. Det kan være en god idé å gjøre dette før kontraktinngåelse (en underentreprenør som via sin regnskapsfører kan dokumentere at nevnte formaliteter er på plass, vil sannsynligvis være en bedre UE å inngå kontrakt med enn en som ikke er villig til det). Skulle det være mangler, kan det enkelt avtales et løp der regnskapsføreren involveres. Regnskapsbyrået kan også påpeke forhold verftet kanskje ikke hadde tenkt på eller ivaretatt. Skal det henvises til et regnskapsførerselskap, bør det fortrinnsvis være et firma med kompetanse på utenlandske UE’er.

Langt de fleste av Novum Økonomi’s kunder har en utenlandsk forankring - mange er fra Polen. Med ønske om å senke terskelen for god rådgivning - gjøre den lettere tilgjengelig, tilbyr vi nå online-rådgivning i form av 20 nyutviklede kurs på polsk (noen gratis). Kursene skal bidra til økt kunnskap og kvalifisering. Klikk på "Online-kurs" øverst på vår hjemmeside her

Du kan lese A-krimsamarbeidets sluttrapport her

 

Kilder: 

-  Artikkel NRK 03.05.22 «Mitt skip er lastet med luksus» av Arne Fredrik Næss og Øyvind Gustavsen

-  VERFTSPROSJEKTET – sluttrapport A-krimsamarbeidet i Møre og Romsdal

-  Arbeidstilsynet

 

Illustrasjon: 

-  Gdynia Harbour, Unsplash