Noen refleksjoner rundt mulige endringer i tilgangen til arbeidskraft for 2022

Regjeringen ved Arbeidsministeren varsler innstramming i reglene for å innleie arbeidskraft👷🏼👷🏻‍♀️fra bemanningsselskaper. Dette angår i særlig grad bygg- og anleggsvirksomheter men også servicebedrifter vil kunne bli berørt. Bemanningsforetak kan bli pålagt lisens for å lovlig drive utleie av arbeidskraft. Formålet er å hindre at innleie fortrenger faste ansettelser. For å følge opp og sikre at tiltak følges, er det foreslått å styrke Arbeidstilsynet med 20 millioner. I dag må virksomheter som driver utleie være registrert i Arbeidstilsynets register over bemanningsforetak. Innleie er kun tillatt fra registrerte virksomheter. Det er etter gitte vilkår anledning til å leie inn fra virksomheter som ikke har som formål å drive utleie og muligheten for rene vikariater mellom produksjonsbedrifter, kan bli opprettholdt.

NHO mener at nevnte innstramming vil kunne gå utover næringslivets behov for fleksibilitet, ramme spesialiserte virksomheter og føre til tap av bedrifter og arbeidsplasser.

Innleie av arbeidskraft fra nye EU-land etter 2004 har tilført Norge sårt tiltrengt arbeidskraft. Polske arbeidere har vært svært godt representert på norske bygg- og anlegg. I hjemlandet har kombinasjonen sterk økonomisk vekst og det faktum at mange har tatt seg jobb i utlandet, gjort det nødvendig å hente inn arbeidskraft fra andre omkringliggende land som Ukraina og Hviterussland. I artikkelen «Forvarsler om polsk retur» ga Ambassadør ved Polens ambassade i Norge, Iwona Woicka-Żuławska, i 2020 uttrykk for at endringer i arbeidsmigrasjonen med nedgang i antallet som oppholder seg midlertidig i utlandet, kan forklares med lav arbeidsledighet og god lønnsvekst samt til dels Brexit. Det er selvfølgelig ekstra vanskelig å spå framtiden nå under Korona-pandemien, men man kan jo tenke seg at slike konjunkturendringer vil kunne få betydning for norske bedrifter som over lang tid har basert seg på innleie av utenlandsk arbeidskraft.

Det er stor politisk enighet om å styrke den yrkesfaglige utdanningen her i landet, særlig gjelder dette lærlingeordningen - man vil at flere skal søke seg til yrkesfag på videregående skole. Læreplassgaranti og mål om fremtidige faste ansettelser er høyt fokusert. Det har vært en utfordring at rundt hver tredje elev på yrkesfag, ikke fullfører utdanningen på normert tid.

Under pandemien, med tilnærmet stengte grenser, har vi sett konturene av hva det å miste tilgangen til fleksibel arbeidskraft kan innebære. Hva blir konsekvensen av en generell innstramming i adgangen til innleid arbeidskraft og en parallell der norske ungdommer i fortsatt liten grad velger yrkesfaglig utdanning/fullfører og de utenlandske arbeidstakerne velger bort Norge? Det er antagelig å krisemaksimere og forhåpentlig blir det ikke slik. Allikevel - ved en innstramming i reglene for innleie - kan det tenkes at bedriftsledere søker arbeidskraft mer indirekte og vi får en økning i antall entreprisekontrakter med underleverandører som selv stiller med ansatte, også for mer kortvarige prosjekter? Er vi da like langt?

Arbeidsmigrasjon er ikke noe nytt i europeisk sammenheng. Det er ikke uproblematisk men tilgangen til rimelig og fleksibel arbeidskraft har i Norge vært viktig for bygg- og anlegg, servicebransjen, helse- og sosialsektor, industri, offshore m.m. samt har det antagelig en betydning for å opprettholde konkurranseevnen med utlandet.

Vil du vite mer om ansettelse av utenlandske arbeidstakere?
Ta gjerne kontakt med oss i Novum Økonomi AS på: office@novum.no

Kilder: 
NRK Nyheter, Tidsskriftet Byggmesteren, Fafo tidsskriftet Arbeidslivet, SSB (statistikk), Eurostat (statistikk), Arbeiderpartiet, NHO, Arbeidstilsynet
Illustrasjon: www.unsplash.com